Gurkemeie - mot kroniske betennelser

Det går mot høst, og for mange betyr dette smerter i kroppen som blir verre, enn det har vært gjennom sommeren, kroniske betennelser i ledd som blir verre og så videre.

Det gule krydderet gurkemeie inneholder virkestoffet curcumin som har en sterkt betennelsesdempende effekt. Hos noen kan dette virke like bra som IBUX og tilsvarende betennelsesdempende legemidler.

Du kan kjøpe curcumin som kapsler på helsekostforretningen, eller du kan kjøpe selve krydderet i innvandrerforretninger – til en brøkdel av prisen. Hos Helios får du økologisk gurkemeie.

Bruker du krydderet kan du ta fra 1 til 3 gram per dag (1 gram = ca en halv teskje). Løs det opp i vann, yoghurt eller bruk det i maten. Virkningen av curcuma kommer første etter 2 til 12 timer, det egners eg derfor best ved daglig bruk mot kroniske betennelsestilstander, for eksempel ved reumatiske lidelser. Kjært barn har mange navn; gurkemeie kalles også haldi, kurkuma og turmerik .

Honning mot brannsår, infiserte sår og sår som ikke vil gro.

I dagens samfunn bruker vi altfor mye medisiner, dette kan være en belastning for både helsen og miljøet. Noen ganger er antibiotika og kortison livreddende og helt nødvendig, andre ganger finnes det gode naturlige alternativer, som ikke samtidig belaster helsen. Her er noen enkle tips til deg som ønsker å begrense bruken av vanlige medisiner.

Honning mot brannsår, infiserte sår og sår som ikke vil gro.
Honning er et fantastisk naturprodukt. Det har vært brukt i mange hundre år som et naturlig legemiddel. Noen velger å kalle honning for naturens antibiotika. I tillegg til å være et vidundermiddel mot hoste, har det vist seg å være mer effektivt mot infiserte sår og for tilheling av sår enn legemiddel som er fremtilt til samme bruk.  
 
Slik gjør du: Vask hendene, rens med rent vann, smør honning både innvendig og utvendig (slik at det dekker alt, også alt område som er rødt) på såret. Legg på noe som er tett og holder honningen på plass og fest dette f.eks. med medisintape (mulig det er å få kjøpt noe på apoteket med tape på). La dette ligge urørt på i 3 dager, gjenta dette helt til såret er grodd.  
Det er viktig å huske på at honning mister en del av effekten sin når den varmes opp. Skal man ta honning for sår hals er det best å ta en skje med honning direkte i munnen, i stedet for å blande den i varm melk, vann eller lignende.

Svineinfluensa

Mye er skrevet og sagt om H1N1 – viruset. Det er mange som er bekymret og som blir forvirret av all den motsigende informasjonen som kommer i media fra helsemyndigheter, diverse professorer og overleger, kommunelegen osv. Hva skal man egentlig tro på? Hvordan skal hver enkelt forholde seg til dette nye viruset?

Fra en homeopats synsvinkel kommer følgende:

Det aller viktigste er å forebygge:
• Gode, sunne måltider. Ta deg tid til å spise ordentlig mat, gjerne økologisk. Kortreist mat, bær og lokal frukt og grønnsaker er godt for kroppen.
• Nok søvn. En utvilt kropp har et mye sterkere immunforsvar.
• Frisk luft og mosjon – en god spasertur gjør underverker.
• Kosttilskudd kan også være fornuftig å ta. Her får man det man betaler for. Kosttilskudd fra dagligvare er billigere, men ikke like bra som det du får i helsekosten. Det ser tilsynelatende ut som om det er det samme når man leser innholdsfortegnelsen, men det som er viktig er om det er produsert slik at kroppen klarer å nyttiggjøre seg virkestoffene. En god del av de rimelige kosttilskuddene er produsert på en syntetisk base, mens de kosttilskuddene som helsekost anbefaler er produsert naturlig og dermed lettere for kroppen å ta opp.

Jeg anbefaler følgende:
- En god multivitamin. Spectro fra Solray er et godt alternativ.  
- Omega 3
- Vitamin C, opptil 1 gram pr. dag
- Probiotika, for å styrke balansen i tarmen. Tarmen har vårt viktigste immunsystem. Ca. 70 %      av immunforsvaret vårt finner du i tarmen.
- Sink

• Det kan være fornuftig å unngå de store fyllekalasene i denne perioden. Et glass vin har aldri skadet, men store mengder alkohol hemmer immunforsvaret. 

Kan homeopati hjelpe ved influensa? 
Ja, absolutt. Historien viser gang på gang at homeopati er svært virkningsfullt ved influensa. Helt tilbake til Spanskesyken i 1918 er det dokumenter at homeopatisk behandling har en svært positiv effekt.  
Om du skulle ønske det kan man sågar ta homeopatimedisin i forkant som en vaksine.

Hva gjør du hvis du blir syk?
Det aller viktigste er å tillate seg å være syk. Er du dårlig kryper du under dyna igjen, får i deg godt med væske og hviler. Hvis du ønsker behandling kan du ta kontakt med Drøbak Homeopati. Vi har et knippe gode medisiner som kan hjelpe deg å bli fortere frisk.  

Bihulebetennelse

Pasienter med bihulebetennelse blir like fort friske uten antibiotika som med, viser en studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Jama i 2007. Professor i allmenmedisin Morten Lindbæk skriver i en kommentar at studien gir ytterligere bevis for at de fleste pasientene ikke blir friskere av antibiotika. Forskerne i studien konkluderte med at verken antibiotika eller kortisonspray, eller en kombinasjon av disse behandlingene har effekt på bihulebetennelse. Når vi vet at overforbruket av antibiotika er så stort som det er, så er dette et tankekors. Jeg kan aldri få sagt det ofte nok: Antibiotika er legevitenskapens største triumf, men dessverre så er overforbruket enormt. Hva med å være restriktiv og "spare" antibiotika kuren til den dagen du virkelig har bruk for den?

Livmorhasvaksinen

Jeg er generelt og grunnleggende skeptisk til massevaksinisasjon. Ikke det at jeg mener vi ikke skal bruke vaksiner. Vaksiner trenger vi og de har reddet mange. Men jeg er skeptisk til nye vaksiner som ikke er fullgodt utprøvd før de tas i bruk.





Kreft i livmorhalsen rammer tross alt en liten del av befolkningen. Rundt 0,03%. Vi vet ikke hvilke bivirkninger denne vaksinen har. Vi vet imidlertid at denne vaksinenen ikke blir brukt i USA, hvor erstatningsbeløpene som kjent er mye større, fordi den ikke er godt nok utprøvd.



Fullskala vaksinering i Norge virker for meg nesten som et ekspriment før den lanseres i fullskala i mer folkerike og lønnsomme land.



Hvis det er alvorlige bivirkninger, som vi kanskje ikke ser med en gang og kanskje ikke en gang kan eller vil føre tilbake til vaksinen, i 0,3‰ av tilfellene, går "vinninga opp i spinninga". Og 0,3‰ er faktisk et ganske lavt tall for bivirkninger av medisin.

(Bildet har jeg lånt fra www.fritthelsevalg.org)

Historien ingen ler av

Historien ingne ler av. Shabana Rehman's tøffe oppvekst. Midt opp det tragiske er det for en homeopat spennende å lese at hun brukte mye alternativ behandlig for å komme over behanlingen hun har vært utsatt for. Selv om hun har benyttet seg av mange forskjellige behandlinsformer - og at prosessen i seg selv sikkert har vært like viktig som behandlingen - viser det litt av mulighetene med alternativ behandling.

Svineinfluensa

Influensaviruset er et virus som stadig endrer seg gjennom mutering. Når vi blir smittet vil kroppen vår bekjempe angrepet og, enten vi blir syke eller ei, så vil vi opparbeide immunitet som gjør at vi ikke lenger vil bli syke av viruset.

Imidlertid vil viruset endret seg ganske ofte, ca 1 gang i året kommer det et mytt virus som angriper oss. Det er dog som regel så likt det forrige at vi ikke blir syke. Neste år kommer det et nytt virus som er litt endret fra det forrige osv. Etter noe tid, 6 til 10 år, er viruset endret så mye at vår immunitet ikke lenger virker og vi blir syke igjen.

Svineinfluensa er et slikt virus som er endret reaktivt mye i forhold til forrige influensavirus. Derfor vil mange kunne bli syke. Vi vet ikke med sikkerhet hvor kraftig sykdommen vil bli, men antakelig ikke så kraftig som de første meldingen fra Mexico tydet på.

Norske myndigheter har bestilt 9 millioner vaksiner. To til hver av oss. Slike vaksiner er selvsagt ikke fullgodt utprøvd før de tas i bruk og mange er skeptiske. Sist gang slik massevaksinasjon ble gjort i USA en gang på 70-tallet påstås det at flere døde av vaksinen enn av sykdommen. Er det et snev av sannhet i det så er jo det ganske skremmende.

Homeopater tilbyr også vaksine mot svineinfluensa. Som all annen homeopatmedisin virker den slik at den styrker kroppens egen evne til å motstå viruset og den er uten bivirkninger.

Hittil synes det som om yngre mennesker er mer utsatt for svineinfluensa enn voksen over 40-50 år. For meg tyder det på at godt voksne mennesker har vært utsatt for en virus som er svært lik Svineinfluensaen slik at de har opparbeidet immunitet. Har kroppen greid å nedkjempe et angrep en gang er den for alltid immun mot dette viruset og lignende varianter.

Vi vil verken anbefale eller fraråde kjemisk vaksinering. Det får hver enkelt vurdere selv. Vi vil imidlertid anbefale homeopatisk vaksinasjon slik at kroppens eget forsvar blir styrket.

Forskningsleder Jo Helle-Valle og Aslak Nore tar utgangspunkt i norsk fotballs manglende suksess de siste 3-4 årene og mener NIF’s regler dermed er feil.

I virkeligheten er det NIF’s regler om å skjerme barna mot for tidlig elitedyrking som gjør Norge til den desidert beste idrettsnasjon i verden. Medet folketall på størrelse med Amsterdam er vi absolutt beste vinternasjon og har topputøvere innen de fleste sommeridretter. Det er kun nasjoner hinsides vår størrelse som kan oppvise absolutte antall prestasjoner som overgår oss. Årsaken er en massiv ivaretaking av bredden. Det er også denne breddesatsingen som førte norsk fotball til topps for 10 år siden.

At bredde gir toppidrett er ganske logisk og skyldes to forhold. For det første utvikles barn forskjellig. En liten spirevipp på 12-13 år er sjanseløs både i fotball og håndball mot en 20 kg og 30 cm større, jevnaldrende okse. Både evne til å trenge gjennom forsvar, stoppe andre og skuddstyrke har mer med størrelse å gjøre enn talent. Og en likedan er det i samtlige andre idretter. En langbent skiløper med bedre utstyr vinner lett over en kortvokst konkurrent selv om denne har bedre teknikk.

Ofte er det slik at nettopp de som ikke når til topps i kraft av sin tidlige vekst eller motoriske utvikling nettopp må erstatte det med teknikk. Resultatet av dette ser vi noen år senere når den storvokste er tatt igjen av de som startet utviklingen sin litt senere. Da viser ofte den minste seg for å være den beste. Etter Helle-Valle og Nore’s elitesatsing ville vi stått uten det sanne talentet som voksen. Og kanskje også uten den nest beste som startet tidlig. Dette skyldes det andre forholdet som gir toppidrett.

Når man satser elitisk på for unge vil de som ikke blir med i satsingen uvilkårlig slutte. Den første som slutter er den dårligste og dermed avgir han/hun sin lite ærefulle plass som sistevalg til en annen, som derved også slutter. På få år ”rakner hele laget fra bunnen”. Til sist sitter de få gode igjen alene, og det er ikke veldig kult å gå på trening når alle andre går på by’n. Slik form for elitesatsing vil være en katastrofe for norsk toppidrett og samfunn som ønsker å sluse flest mulig ungdommer inn i organisert fritid.

NIF’s regelverk er allikevel ikke et hinder forelitesatsing på unge. Man må bare ikke la prestasjoner være styrende faktor, men treningsvilje. Man kan for eksempel ha ekstratrening for de som vil trene mer. Man kan stille krav til disiplin, fremmøte på ordinære treninger osv. alt etter behov. Men treningen må være åpen for alle som ønsker å delta, ikke bare de som for øyeblikket er best og det må ikke stilles krav om deltagelse på ekstratrening for å være en del av laget i kamp.